Djevel
Blant svarte graner



1. Saa begynner det


2. Her er ikke spor af mennesker

Her er ikke spor av mennesker
Bygder og oeyer er oede og glemt
Kom inn i den vilde skog....
Knirk knirk.. hva?
Knirk knirk.. hvem?
Smaa doede skritt
Som i et mareritt
Ingen holder tritt
I detta doedens ritt
Knirk knirk.. hva?
Knirk knirk.. hvem?
Ensomme taarer faller fra noe som var her foer
Naa er dette bare en lukket doer
Ravn og rev gnager paa livets skrev
Det er her de skrev sitt siste brev
Alr er saa doedt, har livet vargen moett?
Huttetu! Naa kommer det vi trodde var doedt!


3. I denne gamle falne kirke

Moerkt og tyst, kun kvister knaekker
Trollskap mot himmeriig stiger, baaret av slemme Vetter
En forunderlig klang
Doedsklang ringer i stille hierter
Slaar hiertet ei mer?
Faar det ei lys mer?
I denne gamle falne kirke er ei lenger Jesu virke
Her inne er naa dette djevelens kirke
Djevelen sidder paa kirkebaenk
Klokkeren haenger fra kirketak
Helligband smaker av gift
Ingen blir av praesten gift
Kun sopelimet hoeres naa
Vaer stille; Hoer! Hoer! Hoer!
Paa denne siste dag
Gaar hammer slag i slag
Slaar hiertet ei mer?
Faar det ei lys mer?


4. Paa vintersti skal hun synge en gravsang som aldrig ender

Naa er tiden kommen for bladene at falle
Og markene visne
Naa er tiden kommen for solen aa gaa bak aasen ned
og ei mer varme kropp og siel
Veien som foer var viid og aapen som himmerrigets port
Er naa lukket og ber deg gaa bort
Her er hvidt og dypt
Saa raat og kaldt
Hus og dyr er gaat i hi
Skodden for vindu; pass saa hun ikke inn kan se
Da er du doed!
Det finnes ingen spor paa denne sti, bare svarte skritt
Som i et mareritt
Maanelyst og ensomt er det at vandre paa vintersti naa som
Livet er gaaet i hi og marefar rir
Stille stille skal hun fare over snoe saa hvit som doedningeben
og knokkelhaug
Synge synge skal hun paa en gravsang som aldri ender;
Hun tar oss imot med doede hender
Paa vintersti gaar livets ben sine siste skritt inn i et hvitt mareritt


5. De danser rundt sopelimet som om den var deres mor

Her er intet haab om liv at finde
Stille stille ikke skrig
Ingen kan noe hoere
Snoen laver og laver ned
Ingen hjerteslag i denne stille grimme time
Bare pine
Ikke engang minnene om livet finnes her
Det er som om redsel og frykt var selve opprinnelsen
Tusen doede oeyne stirrer tomt paa det svarte lyset
Som foer var moerket vi kjente, men som mot dette forferdelige var som solen
Tause vandrer knokkelbarn paa den stien
De danser rundt sopelimet som om den var deres mor
Denne helvedes mor som med den unge Lucifer drev hor


6. Det svartner paa likbleik hud

Hoer lyden av intet
Jammer i det svarte fjeld hoerer ingen...
De er ikke lenger til for at hoeres
Vi er ikke lenger her for at lytte
Mann og kone dingler fra hesterygg,
De gnager som ville beist
Langs stien gaar ingen
De danser det lyset stanser
Det spoeker i vannet og havet naa
Paa krok hales bare faele beist
Menneskene flygter til skogs og slaktes paa fjeldet
Sopes i afgrunden, hylende, skjelvende
Hvem er denne frimme gamle haeks
Som gaar saa ivrig til verks?
Dalen fyldes aldrig opp til tross
For at selvet livet naa har gitt opp
Det svartner paa likbleik hud


7. Naa er hele livet paa ravnens bord

Helvedes dypt er vondskapen
Hoerer du ravnen som skriger efter aadsel?
Den hungrer paa det som foer levde
Det gaar et doedningetog over myren og de oede viddene
De som gaar levde i gaar
Naa er hele livet paa ravnens bord,
Dette dystre fulldekkede doedsbord
Om natten er skrig og hyl
Om dagen er jammer och frykt
Ved den vakre lyse port var livet og gleden
Men helvedes dypt er vondskapen
Naa er hele livet paa ravnens bord
Dette dystre og fuldekkede doedsbord
Helvedes dypt er vondskapen
Den lyse port er lukket og laast


8. Banker som doedningeknoker

Doeden er kommet med moerke netter
Skogen er full af grusomme vetter
Ihvor aengler fra himmeriig daetter
Skaadden synker blant svarte graner
Lyset som var her var aldri her
Doede greiner og kalde vinder
Slanger mennesker binder
Smerten vinner
Ormer og ravner raser stygt derude
Det rasler og river, piber og hviner
Regner og blaeser; vinden leker med doedningeskaller
Med ett blir alt det gode borte; Ilden flammer på sielens vegger
Det banker naa tungt paa livets doer;
Det banker som doedningeknoker


9. Alt som her var er naa borte



Lyrics in plain text format



Main Page Bands Page Links Statistics Trading list Forum Email Zenial