Khold "Phantom" 2002


Songs:
01 D█dens Gr█de (Death Crop)
02 Skjebnevette (Vette (Bringer of fate))
03 Hekseformular i Vev (Witchcraft in Loom)
04 Phantom (Phantom)
05 Fra Grav til M█rke (From Grave to Gloom)
06 D█de Fuglers Sang (Dead Birds' Song)
07 Slaktereika (Butcher's Oak)
08 Ord i Flammer (Words in Flames)
09 Vandring (Wandering)


D█dens Gr█de

Milde vinder raskt til bris,
sender aks p┼ flyktig vis.
Smyger over traurig ┼ker,
s█rger for at sorte engler v┼ker.

Mesteren bak d█dens gr█de
legger landet langsomt █de.
Korn sprer onde, sykdom, skader
h█sten ofrer fall i lange rader.

Jorden r┼tner, livet svinner,
plagen river alle grinder.
Fe og folk blir revet bort.
Mesteren har vunnet alle kort.


Skjebnevette

Lys som blafrer mellom grener
viser vetten til din stue.
Tr┼kket sti og hellestener.
Vetten lar seg aldri kue.

Vetten maner angst til dyra.
Legger redsel p┼ en tram.
Lar en jeger d█ i myra.
Holder ondskapen vel fram.

Med din ild som ┼pen flamme
lokker du den til ditt hjem.
Han lar d█d og sykdom ramme.
Gir deg pestens varme klem.

F█rst vil vetten se deg danse
i din flammes iltre glans.
Vetten lar deg uvisst stanse.
R█ver deg fra livets sans.



Hekseformular i vev

Ilende skygger, heksevakt,
spinnrokkens faste, dunkle takt.
Stiller er natten der tr┼dene har
spunnets hatets formular.

T█mmerm█rk stillhet, veverskens sal
er rammet av fjellenes enker.
Spunnet i hekseritual,
vevet til blytunge lenker.

Hekser har fylt nattens evige rom.
Spunnet og vevet midnattens dom.
Kapper av ull, sotsvarte kjoler.
M█rkebl┼ m┼ner strider mot soler.




Phantom

Hjems█kt av lys og morgenvind.
Spinkel og hvitmalt pike.
Som fugl uten vinger svever hun inn.
Han fant aldri barneliket

Han kaster og krummer sin aldrende kropp
i mardr█m fra stjernenetter.
Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.
Han kaster seg , fryser og svetter.

Han rives fra dr█mmen av barneskrik,
han v┼kner i venterkald angstjaget k█ye.
Rett over sengen der svever hun hvit,
og stirrer ham rett inn i faderlig █ye.

Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,
beriket med rivende skrekk.
M┼ne og nattevind, skoger og sno.
Spor langs en istrukken bekk.




Fra Grav til M█rke

Br┼sinte bekker mot elv i det █de,
i bekm█rke dypet venter den d█de.
F█rt gjennom tysthet og iskulde opp,
det siste lys p┼ en bl┼hvit kropp.

Fra grav til m█rke.
Dyp til stille.

Fengslet i m█rke p┼ ny i en kiste,
skattet og Íret til livets siste.
Hilset med klokker, tr█stet med ord,
dekket med sotsvart og fuktig jord.




D█de fuglers sang

I sentrum av mitt m█rke,
i hjertet av mitt d█de sinn.
Gjennom █dets varme t█rke
trenger tunge syner inn.

Nattens █de,
tomme stier
i mitt m█rke
er min sjel.

Her kan nattens farger tynge.
T┼ke vandret, smerte jog.
Her kan d█de fugler synge,
i mitt indres sorte skog.




Slaktereika

Han sitter og venter p┼ offer, visitt,
sitter bak bleke ruter.
Han venter p┼ ubudne, fremmede skritt,
venter p┼ nabofolk, futer.

Bakom st┼r eika mot vinterbl┼ m┼ne
som gjenvandret, sort monument.
Lemleste, utslette, henrette, h┼ne,
vandringsmann som bekjent.

Hengt etter bena med st┼ltr┼d og hamp
i Slaktereika i brynet.
Den m█rkegr┼ kvelden, spor etter kamp,
det d█dsd█mte, blodige synet.

Kuttet for ┼ bl█,
hengt for ┼ t█rke.
D█mt til ┼ d█
i blendende m█rke

Han m█ter deg stille ved gr┼net port
med slakterkniv i morken slire.
Du vises med faste fakter bort,
han preger og merker reviret.

Eika st┼r sortmalt og evig,
prydet med kropper og d█d.
Stendig, uvisnelig, evig,
kontraster mot r┼tnende kj█d.



Ord i Flammer

Jernbeslag p┼ lukket port
leder inntrengeren bort.
Vokterhund p┼ sorte matter,
grue fylt med hvite katter.

Lady Lusia ser tiden,
f█r og etter, n┼ og siden.
Bark fra skogens vise trÍr,
kr┼keblod og bj█rnebÍr.

Ord i flammer, kunst i ord,
kandelaber, eikebord.
Lady Lusia vil se
gjennom r█ykens ville fred.

R█yk og dufter, lys og sand,
gaupe█yne, revetann.
H┼r fra ulvens strie nakke
f┼r demonen til ┼ snakke.

Stille tale mellom to,
dypt i tankens m█rke ro.
Lady Lusia er █vet,
bare lokket, aldri r█vet.



Vandring

Unnfanget stille i varme.
B┼ret i melankoli.
Drevet til skjebnen i harme
da tiden var sivet forbi.

Iskald i ensomhets vandring.
Blendet av is under sol.
Innhentet av en handling,
vekket av et symbol.

Revet til bakken av rivende smerte,
angstrop i jagende ve.
Sn█ som farges av gl█dende sverte,
under et frostbelagt tre.

Under flammende sn█ ligger kr█ket,
nybleven mor med sin spire.
Kulde har tÍret, isvinder f█ket.
Frosten har revet dem begge fra livet


Lyrics in plain text format



Main Page Bands Page Links Statistics Trading list Forum Email Zenial