Enslaved "Mardraum - Beyond The Within" 2000 StÛrre Enn Tid, Tyngre Enn Natt Hanen fall om pÅ tunet FÛr han rakk gala -Men eg kjende tida Hesten hang i slitte taumar Med utakk piska inn i augo -Men eg makta Å trekke plogen Bonden la seg til marka GrÛdelaus og ufri -Men eg rydda nye hov Vekstane visna, evige lovnadar brast Fargane falma, hjarta fraus fast StÛyen stilna, men sigeren var tatt StÛrre enn tid, tyngre enn natt! Fjella fall, og skogen brann Tida teia, vatn vart sand Sola slokna, men deg hadde eg att StÛrre enn tid, tyngre enn natt! Lyset tok slutt, og stjernene slokna ; FÛr fylgjet nÅdde fram til gards -Men eg hussa vegen Skipa sank med krigar og skald; I botnlaus avgrunn lagt til kvile -Men eg rÅka nye ukjende strender Gudane vart alle brÅtt gamle DÅ dei gyldne veggane fall -Men eg gav dei ny kraft Daudningekvida Som eit Åpent sÅr Kven kunne halde ut Hvis eg fylgjer deg, blir eg som dei? -Rak i rygg med fana Til dei hengde Dei vart som trea, livlause Snakka ikkje, rÛrte seg ikkje Handa kald, auga tomt (Mimir, lyttar du?) Det er langt, men trÛttnas du ? Tida stÅr stilla, alt anna er dÛdt Blod og kvad Likgudens sol skin i kvar og Ein sitt ansikt Urd svarar med ekko, kva vil du gjera? Kor la du hammaren, Thurisaz kallar ; RÛska tak i faginningas rot Dei vart som trea, livlause FÛlte ikke, hÛyrde ikkje Handa kald, auga tomt Ymir, lyttar du? Dei vart som trea, livlause Ymir, kvifor er du tyst? Entrance / Escape I am not in there I am not taking any part in this There s no comfort where you are And I won t give you anything I am close to them mentally But I am inbetween realities There is no directions for where I am They can t find me cause I am not in here Ormgard Ein jotne skrik i lengsel Aesar druknar i banesÅr I sterke armar veks Gangar full av rÅte Fjella let seg ikkje Lenger lÛfte Berre trellen eig Sin eigen fridom NÅr kongar fylgjer Kristenmanns lov Kven skal bera fram sÛlvet Kven skal vakta bogen Kven skal dÛme rett NÅr hjarta er av kol Skinnlaus ormyngel Kven vil vel kome til Slik ei verd Dei storme menn drep Sitt avkom med slÛve sverd La dei angre, la dei lide Men trÛyst dei ikkje Gje dei aldri handa, La dei aldri sjÅ auget Tannlaust kjÛterpakk Kven vil vel hÛyre pÅ slike ord Kvite krist drep si eiga mor La dei fryse, la dei svelte Men trÛyst dei ikkje Om dei fÅ orkar turnen, Skal me byggja muren Om dei fÅ orkar turen, Skal me byggja muren Om dei fÅ orkar turen Skal me byggja muren Aeges Draum PÅ sytti og tusen favnars djup SlÅr ein puls jamnare Og hÛgare BÛlger breier seg Som hjarteslag Gjennom lidlaus Mosaikk Ein vis mann Tre hÛgder var han Kom ein gong Ned hit og sa: Det som har vaert, Var aldri DÅ sÅg dei elva Brenne, og sola blÛ DÅ sÅg dei elva brenne Og sola blÛ Ei norne, Kom ho med Ned fra rÛttene Og livets tre Alt vil dÛy og forgÅ Stillna skal atter rÅ DÅ hÛyrde dei Songen kvelast Og barna dÛ PÅ sytti og tusen favnars djup SlÅr ein puls jamnare og hÛgare Tomme univers i kvart eit ord Der oppe, kor draumar dÛyr Mardraum Faal i flammar Fanga under is Mara rir evig Nightmare Fall in flames Trapped under ice Ridden by nightmares forever Det Endelege Riket Det endelege blÅ Fremand og lÛfterikt I det urgamle raude Sviv det som ein gong Kvitt var svart I sirklar gÅr rika FrÅ anna til eit gÅr me I eigne auger uendelege Utan auger Lydlaust ingenting FrÅ stjerna flyttas Fjella; og tÅpa ser Berre stein I sirklar gÅr rika FrÅ anna til eit gÅr me Klagesongen ingen Orka hÛyre Fyller det tenkande Rom; tvihald om Lenker som ikke finst -Kvifor ikkje leva Utan dei? I sirklar gÅr rika FrÅ anna til eit gÅr me Det endelege blÅ Ikring ei nÅdelaus mor Som skal Kjaerteikne oss Med endedagars Eldskyer Ormgard II : Kvalt I Kysk HÛgsong Buskapen Åt hyrden Og svalt smilande i hjel Beitet fann dei ikkje Du elsa din neste, Og Åt di eiga mor Tapar i eigen strid Herre i eigne lenker Du ser mot sola og frys i hjel Hakka til blods i gyldne bur Kvalt i kysk hÛgsong Du kyssar handa som drap Din eigen bror Vaer du sikker, Eg snur aldri ryggen mot deg Vaer du sikker, Eg skal alltid hÅna deg Tenk nÛye etter Kva du har skapt DÅ du ligg der og dÛyr HÛyr, der ute kor Latteren vÅr ljomar Tenk etter kva Som ventar deg, Du eledige dÅre! Me lo dÅ Ormgard brann Krigaren Eg Ikkje Kjende Eg for ut i strid DÅ dei framande kom Eg sloss for min heim og min buskap Eg kjempa dei ned Med mitt spjut og min boge SÅ dei heime kunne eta og sova Eg drakk og eg skrÅla Eg lo og eg skrÛyt Av mine sigrar, mitt mot og min styrke Eg fortalde om gullet eg fann HjÅ dei eg slakta ned for fote Eg vakna brÅtt Ein kald og mÛrk morgon Med buskapen daud og trellane rÛmde All mjÛden var drukken og venene reist DÅ la eg i veg til lovande land For atter Å vende heim med aere Alle som sto i vegen for meg Skulle kjenne min styrke og vreide Ved ein flod sto ein gammal og stÛl mann Han vokta ein bÅt som eg trong Eg skulle hogge han ned Men sverdet brast og Den gamle sto der og flirte Fattige tÅpe, som aldri har skjÛna At ein krigar skal kjempe mot krigar Aldri du vinn visst du berre ser fram Og ikkje inn Med eit var den gamle vekk Og vinden tok med seg bÅten Ved bredda sto eg og skua Men nÅdde ikkje den andre sida DÅ starta kampen mot krigaren Eg alltid trudde eg kjente Stjerneheimen Eg helsar stova med hÛgsinn Der ho byr meg inn i flammar og sjÛ I heile si prakt og galskap +Trygg vert berre han som tÛr Heim- til ei stjerneverd av sÛlv Heim- ulv, mann og gard Kenaz- bak panna brenn lyset me eig Raidho- pÅ tankar over sol og regn Ansuz- i far vÅr sitt hÛgsete Eg ler mot det heilage hjulet -Ho vil gje oss svara og lyset; Vidare sveipas dei med Atter nytt mÛrke ....Vis vert berre han som spÛr Heim-med stjerner av sÛlv Heim-ulv , mann og ard ( Eg er - er eg ) Krigar- be aldri om fred Husbond- length alltid heim Her vil me samlas ...Om runa spinn