Vreid Sólverv 1. Haust Lauvi fell GĂĄr mot jord I eit med det spirelause Dei siste spor Kjøldi Brer seg Frosten drepe Likkledde fjelltoppa Lyse i mørketid Nake Fargene vitra Fra levande og grønt til eit gulna Bleikare liv Dunkelt Med storm i kasti tikka timane mot skumringi Mørke senke seg mot nattestid Ljoset kjem alder atte NĂĄr den raude kjempa slutta ĂĄ brenna Stramma skumringi sitt hjartelause grep Skoda trenge seg ned i fjedli hjalla fossefadle Eit ekko utan ende 2. SĂłlverv PĂĄ skuggesida Dar alt va mørkt Va da ingenting so grodde Alt va daudt Livlaust og bleikt Gjekk dagdn i hop Natt va som evig Eit ekko av daudens rop FrĂĄ mørke har me komme Endelyktas tid er omme Soli trekke mot nord Dan mektigaste tid pĂĄ jord Vagt kjenne ein varmen Lukti av flammen Gnistadn spraka So dan kraftigaste eufoni Ut av daudens dvale Kryp da nytt liv Spire i jordi Livskrafti si energi Sanka til feiring Rituale set iss fri Ein offerfest til æra Soli si brennande magi 3. Geitaskadl Flammen brenne i mitt bankande hjarte Med mine eigne hende Ska eg skapa mi skjebne i eit endelaust kaos triv eg øksa om eg mĂĄ Vilja ska sigra Naturkrafti ska rĂĄ Geitaskadl Frykti bur ikkje i meg Geitaskadl Hammaren vise veg Ut i da stora Hinsides all fornuft Sitrande kjensle av spaning Lenkene er brotne Driftedn trekke Mot horisonten eg dreg Med heimstad i ryggen Ravnadn vise veg Vilja brenne Som ei endelaus glo Spor ska setjast Veikskap vil døy Framgang spirast Gjennom offer og strid ingenting vil forsvinna Alt er rissa i evig tid 4. Ætti Sitt Fjedl Lange skugga Skinande fjedl Raggete fjellbjørke Mose øve stein Ein fot i lyngen Ser mot høgdi Lytta ette flokken inga let Dreges mot røysi Dar han alder set fot ingen sti ĂĄ følgja ingenting sler rot Kroppen lystra hjarta Klare tanka vekke tindar eller horn Snaufjellet trekke Nye marke plogast Skuggen er der lell Røysi har blitt større Ætti har sitt fjedl Flokken ventar Blikk om siste stund Dyri kretsa rundt Han gĂĄr i eit med grunnen Beisti trekke heinmatt Gir den siste fred Garden sine røte Vil henta han ned Nye marke plogast Skuggen er der lell Røysi har blitt større Ætti har sitt fjedl 5. NĂĄr Byane Brenn Ljose Vara ikkje evig Da kjem ei mørketid Profetiadn har feila Ei openbaring av ei svik Himmelen vil mørkna Viden vil bli stri Byggverki vil falla Ein epoke vil vera forbi Ideologia vil gĂĄ i gravi Som skitne sentiment Lik vil flyta i gatedn Kroppa vil bli brent Bygg ligg i ruina Ein gravplass i betong ingenting vil meir vera Slik det var den gong Mina vil stĂĄ sterke Som kvina i vĂĄre hjarte tidlause monument Naturens fundament 6. Storm FrĂĄ Vest Fjedli speglast i ein frĂĄdande fjord Blir slukt ned i djupet Dregen mot jord tindadn strekke seg Mot himmelens ljos Breadn buldra Som helvetes kor Natures vidle kraft Knusande utmja blest Kysten sitt ørnereir StĂĄr i storm frĂĄ vest Bles liv i oss Fylle oss med kraft Let kaos komma Skjenke oss makt Rir med vinden Let flammadn herja Gjenskine i vatne Av hĂĄp som brenne Dan gamle natur Med visdom i si makt Vil altid overvinna Samtidas forakt tidlause krefte Med endalause røte Henta ny styrke I urinstinkte sin brønn 7. Fridom Med Daudens Lang FramĂĄt marsj Mot nye tide Gamle verdia Er trua pĂĄ livet Eit slør ligg øve Allmugen sine auge Ut for ĂĄ kjempa i den klĂĄre mĂĄnenatti tusenvis av skjebne Drøymer seg heimatt Støvlane trampa pĂĄ framand jord Lukti av død sete sine spor Lyd som skjere Meir enn nervedn kan bera SĂĄr blir til arr som alder vil gro Fotfeste løysna under beini Ett blikk mot skyene Med bleike ansisktsdrag Stjernebilde skine Svakare for kvar time Da siste andedrag Viden syng deira namn mot nord Fallne brør i offerjord tapre skjeler som ofra og forsvann Resten av oss feira fridom med daudens klang Sture: Vocals, Guitars Strom: Guitars Hváll: Bass, Vocals (additional), Mellotron, Guitars (additional) Steingrim: Drums